Doris Stickleback.
Av P.B. Phillips
Doris Stickleback satt i den standard utleverte ørelappstolen
«Åh, det er bedre, føltes som om jeg har løpt to runder rundt banen»,
Hun trengte bare et øyeblikk for å få pusten tilbake.
Dagen i dag var mye lik gårsdagen, monotonien tærte
og hadde gjort det i måneder, og måneder, og måneder før.
Doris var nedbrutt, gammel og nådeløst fattig.
Ingen skrev, kom på besøk eller ringte på telefonen
Hvert måltid var det samme, alltid spist alene,
Doris hadde råd til enten mat eller varme, så hun frøs til margen.
Som selskap durte nyhetene videre på den uovervåkede TV-en,
For trøst hvilte en rød varmeflaske på magen hennes
På bena et elsket teppe, litt frynsete og litt illeluktende.
I trygdeboligen tilbrakte Doris sine siste netter og dager,
Å komme seg til vaskerommet etterlot kjære Doris i en forvirring og en slags døs.
«Sunset home» var et kaninhi; en kjærlighetsløs, gledesløs, uregelmessig labyrint.
Da kommunen flyttet Doris inn, tok de fra henne katten
De ville ikke tillate et slikt trøstende vesen i sin skabbete gamle leilighet
Hun protesterte sterkt, men vaktmesteren sa «Policy!» og det var det.
Hun så ut i det fjerne, hennes eneste utsikt var søppeldunkene
Hun resiterte et av favorittdiktningene sine og sang en av favorittsalmene sine
Så kontemplerte hun over hele sin fortid; fantastiske, fantastiske synder.
I ungdommen og middelalderen hadde hun levd livet sitt
Hun jobbet hardt og hadde vært lykkelig, ikke for mye trøbbel, ikke for mye strid
Hun hadde ligget med sjefen sin og ved én gledelig anledning, lå hun med kona hans.
Nå hadde tiden skadet lungene hennes og knust hjertet hennes
Hver gang hun reiste seg, laget hun en merkelig lyd og slapp en ufrivillig fis
Doris bestemte seg for at det sannsynligvis var et godt tidspunkt å dra på.
Hun slo av alle elektriske apparater, trakk støpslene ut av kontaktene
Pakket inn en liten gave til niesen sin, og fylte ut postskjemaene
Til slutt matet hun gullfisken og tømte gamle lommetørklær fra cardigan-lommene.
Hun lukket de trette øynene for aller siste gang
Hun svelget alle sovepillene med en slurk rødvin fra Tesco.
Doris slapp ut et sukk og sank tilbake i stolen,
Antimikassaren gled ned og dekket deler av ansiktet og håret hennes.
De kom i en likbil og kjørte rundt til baksiden.
Stappet til seg de få verdisakene hennes, og la kroppen hennes i en sekk
Og det var slutten på søte, kjære Doris Stickleback.