Slinker
Av P.B. Phillips

Drevet bort – Halloween-rim

​

Mørkt og fuktig er der Slinker, snek.

Under deres hjem, skjult, trygg og blek.

 

Her kunne han se, fullstendig usett

Hvor folk var, og hvor de hadde gått.

 

Landsbyfolket, for eoner siden

Drev ham bort, og fikk ham til å gråte.

 

Slinker så ikke ut, slik de hadde ønsket

Ansiktet hans misformet, ørene hans bøyd.

 

Selv foreldrene hans, forstøtte sin sønn

Spurt om de hadde barn, sa de 'Nei. Ingen'.

 

Bare ni år gammel, ble han kastet ut av sitt hjem

Etterlatt i skogen, vidt og bredt ville han vandre.

 

Farer og motgang, kulde og frykt

Han gjemte seg for bjørner om dagen, og ulver om natten.

 

Skrapte sammen en tilværelse fra; tre, gress, elv og stein

Han sang til solen, gråt til månen, glemt, alene.

 

Han levde utover sin tid, alder etter alder

Hjertet hans var fritt, men sinnet i et bur.

 

Ensomhet gjør noe, som andre plager ikke kan

Den gnager på sjelen, og kjærligheten råtner den.

 

Men ikke Slinker, han var elsket av gudene

De begynte å våke over ham, og favoriserte hans sjanser.

 

Solen beveger seg alltid mot høyre, sivilisasjoner kom og gikk

De som avskydde ham, nå støv, fullstendig utslitt.

 

Byer erstattet; prærie, skog og myr

Klart vann ble brunt, ren luft ble smog.

 

Hans ville hjem fullstendig borte, han tok til deres avløp

Matet av søppelet deres, vannet av surt regn.

 

Folk fryktet ham alltid, og slo ham med pinner

Vi burde se oss i speilet, vi idiotiske tullinger. 

​