Sedna
Av P.B. Phillips

 ‘Sedna. Vær din egen herre’, sa moren hennes,

 ‘Drikk denne drikken, så vil du velge hvem og når du vil gifte deg’.

 

‘La ikke din far tvinge en ektemann på deg.’

Sedna tok morens ord til seg, og sverget på å forbli kysk og fri.

 

‘Du skal gjøre som jeg befaler’, farens ord var lov.

Men Sedna stjal en kajakk og dro langt fra land.

 

Den onde faren påkalte gudene for å bringe en mektig storm.

Sedna, livredd og utmattet, ble revet ut av båten sin.

 

Hun klamret seg fast for sitt kjære liv, så hardt hun kunne.

Fingrene hennes ble revet av, og hun gled ned under bølgene.

 

Med magi ble Sednas fingre til alle havets monstre.

Hennes raseri mot menneskeheten vokste og vokste, og det sover aldri.

​