Musehull. Et utdrag fra A Filigree of Gold.
Av P.B. Phillips
Bandet spilte en enkel melodi og Isaac begynte på en av sine små komiske sanger;
«I Launceston har vi en liten brosjyre»,
«som vi gir til reisende på vei lenger vest»
«En advarsel om hva som kommer»,
«Vi synes det er snilt, og vi synes det er best».
«Det står skrevet:»
«Det finnes en liten by»
«Liten og bortgjemt.»
«Best å unngå den, kjære reisende»
«Den heter Mousehole Bay.»
«En befolkning av tullinger»
«Hvert barn er en klump.»
«Mødre og fedre, alle i slekt»
«Slektstreet er en stubbe.»
«Det lille rimet tok av»
«Alle som leste det lo.»
«Reisende unngikk sannelig stakkars Mousehole»
«Økonomien ble nesten halvert.»
«Etter hvert ble folk i Mousehole syke og lei»
«av sitt uønskede rykte.»
«Ordføreren deres tenkte lenge og vel,»
«og skrev til kongen; en liten disputt.»
«Bring oss deres utstøtte.»
«Deres stygge, deres tilbakestående,»
«Deres innavlede, deres deformerte.»
«Her vil de ikke kjenne på skam»
«Ingen grunn til å føle seg fortapt.»
«Alle vi er avskyelige,»
«Frastøtende for utenforståendes nese og øye»
«Alle er stolte av å kalle Mousehole;»
«Vårt hjem,»
«Vårt land,»
«Vår lille,»
«Corniske grisebinge.»
«Kongen leste ordførerens notat»
«og tok det som en skryt».
«Nå kaller alle Mousehole»
«Senteret for den innavlede corniske kysten!»