Et utdrag av prosa fra:
A Crimson Moon.
Av P.B. Phillips

De fleste korniske folk bor i landsbyer som klamrer seg til kysten. Hyttene deres er gjemt i kløfter og bølgeherjede viker. Min rute innover i landet tok meg gjennom landsbyene Gwennap og Lanner. Jeg følte at jeg, sammen med de siste av vårens ville primulaer, hadde hele hertugdømmet for meg selv.

​

Høylandet vestover fra Devoran til Cambourne er forrevne, dramatiske, utfordrende, men dypt og eldgammelt vakkert. Slottet ved Carn Brea passer perfekt til landskapets utseende og følelse; Saint Michael's Tower ser ut til å vokse rett ut av fjellet det er bygget på. Stiene som krysser platået bukter seg gjennom værbitte tornbusker. Det var for tidlig på året til at lyngblomstene kunne male heilandskapet lilla; selv nellikene lå skjult. Jeg tror ikke jeg så et eneste tre hele dagen; i hvert fall ikke ett som var høyere enn hodehøyde.

​

Denne ytterste vestlige spissen av Cornwall har vært pilspissen som er slipt av en million år med vestavind. Zefyros blåser stadig over Atlanterhavet, uten noe som kan stoppe ham på tusenvis av mil. Ingenting, før han og bølgene hans krasjer rett inn i de serpentinholdige klippene ved The Lizard.

​

​