Muskat, dronning av Bath og Wells.
Av P.B. Phillips

Syvsoveren gjemte seg trygt for vinterens vind,

Langt fra frost, eller rev og annen utendørs frykt

Godt plassert i sitt mektige slott av stein,

Sovende gjennom en seks måneder lang natt.

 

Åpne dine svarte perleøyne, lille Muskat,

Dronning av alle Englands syvsovere

Vi vet at under hennes vinterdvale,

Gjør hun det bare to ganger.

 

Tusen mil over henne,

kaster Saltair-taket sin magiske trylleformel

Gargoylene kan sitte og glise,

de er bare for høyt oppe til å si noe.

 

Juledagens rosenrøde morgen,

lyser opp timen før kirken

Rett før den første bibellesningen,

eller klokkeringingen fra tårnet.

 

Hennes majestet fester på godsaker fra lageret,

for å gi energi til den spesielle dagen

Hvis hun bodde utenfor katedralen,

ville hun bare spist muggent vinterhøy.

 

Før novisene vasker og kler seg,

og korguttene synger i koret

Lille dronning raser opp fotslitte trapper,

høyere, og høyere, og høyere.

 

Piler langs de skjulte gangene,

og unngår prestene som kommer inn

Men de har for mye å gjøre til å legge merke til Muskat,

alle lider etter gårsdagens festmåltid.

 

Tronet i kroken av en buegang,

finner dronningen sitt høye sete

Høyt oppe i taket har hun en perfekt utsikt,

mens menigheten begeistret møtes.

 

De rikeste nær alteret,

herrer til venstre, og damer til høyre

De trengende fattige bakerst,

prøver å få et bedre glimt.

 

Så, ankomsten til biskopen av Bath & Wells,

hans pompøsitet kjenner ingen grenser

Med en hatt av spirformet gyllen prakt,

Og alt besmykket i sølvkapper.

​

Med et vink reiser kirkens menn seg,

koret synger Muskats favorittsalme

Stemmene bygger seg opp til et crescendo,

så ganske plutselig,

er alt stille og rolig.

 

Lille dronnings øyne glitrer og danser,

ved julens vidunderlige syn

Små koppører drikker inn musikken,

og rykker i takt med rytmen av hellige ritualer.

 

Så til slutt, den siste prekenen er holdt,

og den siste salmen er sunget

Muskats sinn er henført,

hennes lille sjel fylt til randen.

 

Folk drar for å skåle for dagen

og sender rundt kalken

bare den lille dronningen blir igjen,

i sitt mektige slott.

 

Den enorme katedralen er nå hennes,

og bare hennes alene

Men trettheten blir for mye for lille syvsover,

Så det er tilbake til hennes koselige kjellerhjem.

 

Men ikke sov for dypt, dronning Muskat,

helligtrekongersdag er bare tolv korte dager unna

Våkn opp for å nyte feiringene,

og gå så i dvale til mai.

​

​