En skotsk natt før jul.
Av P.B. Phillips
Jul i dalen
Det var natten før jul
og alt var stille i dalen.
Ikke en skapning rørte seg,
bortsett fra Rab Røveren,
og hans kamerat Tyv-Ken.
De skjulte ansiktene med strømper,
og tok forsiktig på seg hansker.
I håp om å fange Nicholas-familien borte,
på kveldens vintermarked.
Men vi små barna var alene hjemme,
og slett ikke trygt plassert i sengene våre.
Vi så de fæle røverne,
og bestemte oss for å knuse deres fæle hoder.
Martha i sin onesie,
jeg i pysjamas og stjernehatt.
Vi snek oss ut i garasjen,
etter et brekkjern, hammer og et balltre.
Da ute på plenen,
oppstod det et slikt leven og bråk.
Vi stakk hodene ut av vinduet,
for å se hva som var på ferde.
Månen ga lys,
da den kikket frem bak nattens sky.
Og vi kunne se tydelig,
hva som hadde forårsaket alt det bråket.
Synet vi så,
det drev min undring og frykt.
En rød slede kjørt av en drukkenbolt,
og åtte små demoniske reinsdyr.
Den tykke kusken så sint ut,
og var helt dekket av rødt.
Jeg antok at han hadde knust en av røverne,
som måtte være ganske død.
Mer rabiat enn en gal hattemaker,
og raskere enn du kanskje tror.
Han rev av Rabs jakke for å avsløre en skjorte,
helt blodig knall rød-rosa.
‘Vi fikk en til’
brølte den muntre sledekjøreren.
‘Sa jo det gutter,
nå skylder dere meg en femmer’
‘På Dancer, på Prancer,
Donna og Blitzen.
Stang den andre slyngelen Comet, Cupid,
nå tramp ham ned Vixen!’
Ken møtte også sin ende,
i det kalde julemånelyset.
Jeg kan bekrefte det,
det var et forferdelig syn.
Verken Martha eller jeg kunne fullt ut gjenfortelle,
hva som skjedde etterpå.
Den dag i dag forblir jeg forvirret,
og ærlig talt, ganske irritert.
Vår helt pisket med pisken
og sleden fløy høyt opp.
Han kastet en liten gave til oss
og forsvant med et blodig skrik.
Da mor og far kom hjem,
sluppet av bussen.
De hadde endeløse spørsmål og avhør,
om alt oppstyret.
Men hvordan kunne vi forklare,
Martha og jeg.
Om den lille røde sledemannen,
som fløy på himmelen.
Mor ringte høylands-politiet,
ringte ni-ni-ni.
Men pubene var fortsatt åpne,
så de tok seg god høylands-tid.
Til slutt sa politimesteren,
‘Ingen grunn til bekymring, ingen frykt.
Det er ikke noe kriminalitet her,
alt er helt klart’
‘Det er en borgerverner som beskytter våre åser,
myrer og daler.
Og denne julaften har han gjort kål på Rab Røveren,
og hans kamerat Tyv-Ken.’